Kjørkjehaugen Arven fra kirkene

Bilde

De gjenstandene som er avbildet her stammer fra de tidligste kirkene på Tretten, og de fleste av dem finnes i Tretten Kirke i dag. Unntatt er lysekronene og krusifiksene som oppbevares i Kulturhistorisk Museum i Oslo.

Vi vet lite om de opprinnelige kirkene fordi det finnes få skriftlige kilder, men historiske beretninger om kristningen av Gudbrandsdalen, kan tyde på at det har vært kirkebygg her allerede fra 1050. Fra ca. 1300 til 1586/88 var det en steinkirke, og mellom 1588 og 1727 stod det en treskipa tømmerkirke her. I 1728 ble det bygd en ny kirke lengre nede i bygda.

Middelalderlysekroner (1100- 1300) og (1200 – 1300)

Lysekronene er datert etter formspråket. Den eldste har stilistiske dragehoder og smale bånd. Den yngste er dekorert med kløverblad og løv.

I 1880 gjennomgikk Tretten Kirke en stor restaurering. Lysekronene ble da solgt til Nordiska museet i Stockholm. Artur Hazelius var grunnleggeren av museet. Torjus Leifson Jordet var kontaktpersonen i Norge. Gjennom han ble lysekronene og en rekke andre oldtidsgjenstander fra Øyer i museets eie.

Lysekronene ble overdratt til Kulturhistorisk Museum i 1971. Den eldste krona er utstilt. Den yngste befinner seg i magasinene.

Middelalderkrusifiksene:

1: Det eldste krusifikset (1280 – 1300) har en tapp under den loddrette korsarmen. Det kan tyde på at krusifikset har vært festet på en bjelke. Kan det ha vært festet over korbuen eller brukt som altertavle?

Dekoren viser stammen i et vintre og forgreininger utover korsarmene.

Drueklasen overhodet til Jesus er symbolet på nattverden: Kristi blod, frelsen.

Kunne dette krusifikset ha hatt en sentral rolle da den nye steinkirka ble bygd?

2: Det yngste krusifikset (1300 – 1350) er fra 1920 ofte omtalt i beskrivelsen av middelalderkunsten.

Det kan være laget på Hamar. Treet som er benyttet vitner om det. Alle treoverflater som skulle forgylles og males er trukket med lin, grunnet med kritt og lim. Utformingen ligner på krusifikser vi kjenner fra det sydlige Tyskland. Korset bærer preg av sterk tilbedelse. Det har markant slitasje av berøring på lendeklede og høyre lår. Krusifikset har vært gjenstand for dyp hengivenhet og tilbedelse. Sykdom og nød var Guds straffedom for menneskets synder. Botsgang og tilgivelse ble sentral for frelsen, og Kristi lidelse og død var en formaning til menigheten.

Her ved Tjodvegen (den eldste offentlige veien mellom Oslo og Trondheim) hadde sikkert også krusifikset en spesiell rolle i pilegrimsvandringen.

Det eldste krusifikset henger til utstilling i Kulturhistorisk Museum. Det yngste befinner seg i magasinene.

Taket i sakristiet:

Noe av materialene fra den tømra langkirka (1586 – 88) har blitt brukt i byggingen av den nåværende Tretten Kirke (1728), deriblant taket i sakristiet. Kirketeamet hos Riksantikvaren daterer dekoren til 1600-tallet, men er forsiktig med å definere utsmykningen som en renessanse eller en barokkdekor, altså før eller etter 1650. Mangelen på strukturerende ledd indikerer imidlertid at vi snakker om en barokkutsmykning.

På grunn av de malte englehodene, (Guds sendebud), er det nærliggende å tro at taket har tilhørt koret. Himlingen ble reparert i 1685. Kan dekoren stamme fra denne tida?

Tavlene:

Tavler var populær kirkekunst på 1600-tallet. Kunstneren satte ikke sin signatur på dem. Malerens motto var: Gud er suveren, – jeg er anonym.

Likevel mener forskere at det er Eggert Munch (1685? – 1764) som har malt 4 av de tavlene som finnes i Tretten Kirke. Av dateringen må 3 av dem ha tilhørt den siste kirken på Kjørkjehaugen.

Eggert Munch var født i Vågå, sønn av presten Henning Munch, og er i familie med Edvard Munch.

Døpefatet:

Døpefatet er en gave fra Sara Franzdatter Hummer (1615- 1703). Hun var datter av presten Riiber i Øyer og gift med hans etterfølger, Anders Cold. Sara bodde her på Prestegarden hos sønnen Nils etter at hun ble enke. De siste årene bodde hun på Stav hos sønnen Hans.

Offerkisten:

Kisten har sin faste plass innenfor alterringen i nåværende kirke. Den brukes fortsatt under ofring. I monogrammet finner vi CVMSK, som står for Christian Wolfgang Monrath og Susanne Kraft. Monrath var prest i Øyer da begge de nåværende kirkene, både i Øyer og på Tretten, ble bygd. Ekteparet er gravlagt under golvet i Øyer kirke.

 

 

Kalk og disk:

Kalken er opprinnelig fra middelalderen, før reformasjonen (1536). I katolsk nattverd er det bare presten som drikker vinen. Presten, Fredrik Monrath, klagde over at begeret på kalken var for liten. “Den rommet bare vin for et halvt knefall.” Derfor ble begeret (cupa) utvidet og kalk og disk forsølvet i 1684.