I løpet av krigsårene 1940-45 skjedde det mange hendelser i Øyer, både dramatiske og vonde, men også andre som historielaget mener bør minnes for ettertida. Det er derfor satt opp minneplaketter på noen av disse stedene slik at disse hendelsene ikke skal gå i glemmeboka. Noen av disse er kort omtalt i det etterfølgende.
Minnestein ved Tretten stasjon
Ved Tretten stasjon er det reist et bauta med navnene på øyværinger som mista livet under krigen 1940-45. Noen av disse falt i åpen forsvarskamp i aprildagene 1940 – andre av påkjenninger som fulgte. Omtale av personene og omstendighetene rundt det som skjedde disse årene er beskrevet i en artikkel i I Gamle Fotefar 1990, og beskrives ikke nærmere her.
Minnesmerket til høgre for den store bautaen er til minne om den første rutebiltrafikken i Gudbrandsdalen, som gikk fra Tretten til Otta. Det andre minnesmerket til venstre ble reist i 2025, og det er til minne om de 27 personene som omkom i den store togulykka nord for Tretten stasjon i februar 1975.
Våpenløse fanger ble skutt ved Sagodden på Tretten.
Hendelsen på Sagodden onsdag 23. april 1940 er nærmere beskrevet i I gamle fotefar 1990. Her var det en trefning mellom norske og tyske styrker. To nordmenn falt, tre ble alvorlig skadet, og tre ble tatt til fange. De tre sistnevnte, som hadde overgitt seg til tyskerne, ble stilt opp på vegkanten og skutt. To av dem overlevde og kom seg etter hvert unna. Den tredje, Amund A. Dahlsrud, døde på stedet. Dette var en tysk forbrytelse mot folkeretten.
Minnesmerke ved Korsen på Granrudmoen i Øyer
8. mai 2015 ble det avduket et minnesmerke ved Korsen i Øyer over den russiske krigsfangen Mebrietz som ble drept ved Nermo Mølle vinteren 1943-44. I forbindelse med avduking av minnesmerket holdt Einar Moe en tale der han fortalte om denne hendelsen og forholdene for russiske krigsfanger i Øyer. Talen er gjengitt i I gamle fotefar 2015.
Flyslepp på Stormyra
I løpet av krigen 1940-45 ble levert våpen og annet utstyr til Hjemmestyrkene rundt omkring. Leveransene skjedde med flyslipp på forskjellige steder, for det meste til fjells langt unna bebodde områder. Det siste(?) større flyslippet i Øyer skjedde på Stormyra sør for Steinsetra den 19. – 20. april 1945. Her har historielaget satt opp en minneplakett på en stein i nærheten av slippstedet.
Reidar Johannessen har skrevet en artikkel – Flyslepp på Stormyra- som er tatt inn i I Gamle Fotefar 1995
Øverlikåken
Utdrag av artikler i I Gamle Fotefar 1990 «Da Milorgs distriktsledelse hadde hovedkvarter i Øyer» og I Gamle Fotefar 2013 «Øverli-kåken i Øyer»:
I forbindelse med at krigen nærmet seg slutten, besluttet ledelsen i Milorg at plasseringen av en ny kåk skulle være i nærheten av Lillehammer. Hensikten med slike kåker var å kunne ha hemmelig trådløs kortbølge radioforbindelse med egne i Norge og allierte styrker i Sverige og England. Plasseringen måtte være slik at sjansene for tysk oppdagelse var minst mulig samtidig som sendeforholdene måtte være best mulige. Kåken ble bygget som en solid papp-kåk med standard mål 2 x 2,5 meter.
Da den var i bruk lå den godt skjult inne i tett skog, men i senere tid har det vært skogsdrift der, så nå er det mer åpent lende. I dag er Øverlikåken borte. Den lå på sørsida av Øverlidalen, kanskje 300-400 meter oven for Snurubakken.
Øverli-kåken begynte å sende den 22. mars 1945. Senderforhold og radioforbindelse med ulike avsnitt rundt om, Lillehammer og England var særdeles gode. Kåken var i drift til 10. mai 1945 da Milorgs distriktsledelse siste tilholdssted på skauen ble forlatt og mannskapene kunne igjen komme fram til «sivilisasjonen».
Historielaget avduket i 1995 en minneplate på en stein på plassen der kåken stod.
