Nå er alle gravminner i Øyer og Tretten registrert og gjort søkbare.
Følg linken til Slekt og Data: https://www.slektogdata.no/gravminner/finn-en-grav
Onsdag 1. september Øyer kirke kl. 19.00 Religiøse folketonar frå Gudbrandsdalen
Konsert med Reidar Svare, sang, og Astrid Garmo, fele.
Bill.: kr. 200,- Barn under 16 år gratis
Arr.: ØTKR/Utvalget for Kirkemusikk.
Konserten er støttet med midler fra OVF
Arrangement som utsettes:
De planlagte arrangementene “Kjørkjehistoria i Øyer”, foredrag med Leif Manengen og “Skikker rundt kirkelige handlinger” ved Håkon Tande. Salmer og musikk ved Åslaug Nustad, sang, Marie Skavnes, fele, Lars Berg, trekkspel, Kari Irene Lien, harmonium som var planlagt onsdag 8. september i Øyer Prestegård
og
“Kristendom og prestegjerning”, foredrag ved Edvard Hoem, som var planlagt 10.september, må dessverre utsettes.
Arrangementene er utsatt i samråd med foredragsholderne. Med så flotte foredragsholdere, interessante temaer og dyktige musikalske formidlere ønsker vi å kunne gi flere muligheten til å overvære arrangementene enn det koronarestriksjonene tillater pr nå. Vi får håpe på “bedre tider” når det våres, så blir dette minneverdig!
The objects that are depicted here, all originate from the earliest church-buildings in Tretten, and most of them still exist in todays church. The exception are the chandeliers and the crucifixes which are kept in The Museum of Cultural History in Oslo.
We know little about the original church-buildings, because there are few written sources. However, historical reports on the Christening of the population in Gudbrandsdalen, indicate that there has been a church here as early as in 1050.
From about 1300 to 1586/88, there was a church built of stone here, and between 1588 and 1727, there was a three-naved wooden church on this ground.
In 1728, a new church was built at the bottom of the hillside.
The medieval chandeliers (1100-1300) and (1200-1300)
The Chanderliers are dated on the backgound of how they are formed.
The oldest has conventional dragons’ heads and tiny ribbons, while the youngest one is decorated with leaves of clover and birch.
In 1880 the church-building in Tretten went through a considerable restoration.
On that occasion the chanderliers were sold to The Nordic Museum in Stockholm, whose founder was Artur Hazelius.
Torjus Leifson Jordet was the museum’s contact in Norway. He sold the chandeliers and several old objects belonging to the church, to The Nordic Museum.
The chandeliers were brought back to Norway in 1971, and can be regarded in The Museum of Cultural History in Oslo. The oldest chandelier is exibited, while the youngest one is stored.
The medieval crucifixes.
1. The oldest crucifix (1280-1300) has a peg beneath the vertical arm of the cross. It might indicate that the crucifix has been attached to a rafter. The question is whether it has been attached to the arch or used as an altarpiece?
The decoration shows a trunk of a wine-tree and its ramifications to the cross’ arms. The cluster of grapes above Jesus Christ’s head is the symbol of the Lord’s Supper: Christ’s blood, the salvation.
The question is, if this crucifix played an important role when building the new stone church?
2. The youngest crucifix (1300-1350), was from 1920 often referred to when describing the medieval art.
It is probably made in the town of Hamar, because of the quality or nature of the wood that is used.
All the surfaces of the wood that was going to be gilded or painted, were covered with linen and primed with chalk and glue.This kind of shaping is similar to crucifixes known from the southern part of Germany.
The crucifix has been a subject to deep devotion and worship. People felt a need to touch the crucifix in order to obtain forgiveness and salvation. That is why the left loin-cloth and the left thigh show sign of heavy wear. Illness and suffering were God’s punishment for man’s sin. Penance and forgivness were important for the salvation, and The Christ’s Passion and death were an admonition to the congregation.
Here, by the «Tjodveg» (the oldest public road between Oslo and Trondheim), the crucifix probably played an important part of the pilgrimage.
The ceiling in the sacristy.
Some of the materials from the wooden chuch of 1586-88 has been reused when building todays church in Tretten (1728), including the ceiling in the sacristy. The church-team at the Inspectorate of Ancient Monuments and Historic Buildings dates the decorations of the ceiling to 1600, but will not define the decorations as renaissance or baroque, which means before or after 1650. The lack of structural joints indicates however that this a baroque decoration.
Because of the painted angels’ heads, ( God’s messengers), there are reasons to believe that this ceiling was a part of the choir. The ceiling was repaired in 1685. Could the decorations originate from this period?
The church paintings.
The paintings hanging on the walls in the church-room were popular art in the 17th century. The artist didn’t sign his paintings. His motto was: God is sovereign, – I am anonymous.
Nevertheless, reasearchers think that Eggert Munch (1685?-1784) is the artist who made four of the paintings in the church of Tretten. Based on the date, three of these paintings must have belonged to the last church situated here on this ground, Kjørkjehaugen.
Eggert Munch was born in Vågå. He was the son of the vicar Henning Munch, and is related to the famous artist Edward Munch.
The offertory box.
The box is placed beside the altar in todays church. It is still in use while collecting money. The monogamous CVMSK, stands for Christian Wolfgang Monrath and Susanne Kraft. Monrath was the vicar in Øyer when both the nowadays churches in the parish were built. The married couple is buried beneath the floor in the church of Øyer.
The baptismal font’s dish
is a present from Sara Franzdatter Hummer (1615-1703). She was the daughter of the vicar Riiber in Øyer and was married to his succeeder, Anders Cold. After becoming a widow, Sara lived in the vicar’s home with her son, Nils. During the last years of her life she stayed with another son, Hans, at Stav in Tretten.
The chalice and the dish.
The chalice originates from the Middle Ages, before the reformation (1536).
In the catholic Church the vicar was the only one to drink wine. The vicar Fredrik Monrath, complained about the size of the chalice (wine-cup). «It containes wine hardly for half a kneeling». That’s why the chalice was enlargened and silvered in 1684. The dish was also silvered at the same time.
De gjenstandene som er avbildet her stammer fra de tidligste kirkene på Tretten, og de fleste av dem finnes i Tretten Kirke i dag. Unntatt er lysekronene og krusifiksene som oppbevares i Kulturhistorisk Museum i Oslo.
Vi vet lite om de opprinnelige kirkene fordi det finnes få skriftlige kilder, men historiske beretninger om kristningen av Gudbrandsdalen, kan tyde på at det har vært kirkebygg her allerede fra 1050. Fra ca. 1300 til 1586/88 var det en steinkirke, og mellom 1588 og 1727 stod det en treskipa tømmerkirke her. I 1728 ble det bygd en ny kirke lengre nede i bygda.
Middelalderlysekroner (1100- 1300) og (1200 – 1300)
Lysekronene er datert etter formspråket. Den eldste har stilistiske dragehoder og smale bånd. Den yngste er dekorert med kløverblad og løv.
I 1880 gjennomgikk Tretten Kirke en stor restaurering. Lysekronene ble da solgt til Nordiska museet i Stockholm. Artur Hazelius var grunnleggeren av museet. Torjus Leifson Jordet var kontaktpersonen i Norge. Gjennom han ble lysekronene og en rekke andre oldtidsgjenstander fra Øyer i museets eie.
Lysekronene ble overdratt til Kulturhistorisk Museum i 1971. Den eldste krona er utstilt. Den yngste befinner seg i magasinene.
Middelalderkrusifiksene:
1: Det eldste krusifikset (1280 – 1300) har en tapp under den loddrette korsarmen. Det kan tyde på at krusifikset har vært festet på en bjelke. Kan det ha vært festet over korbuen eller brukt som altertavle?
Dekoren viser stammen i et vintre og forgreininger utover korsarmene.
Drueklasen overhodet til Jesus er symbolet på nattverden: Kristi blod, frelsen.
Kunne dette krusifikset ha hatt en sentral rolle da den nye steinkirka ble bygd?
2: Det yngste krusifikset (1300 – 1350) er fra 1920 ofte omtalt i beskrivelsen av middelalderkunsten.
Det kan være laget på Hamar. Treet som er benyttet vitner om det. Alle treoverflater som skulle forgylles og males er trukket med lin, grunnet med kritt og lim. Utformingen ligner på krusifikser vi kjenner fra det sydlige Tyskland. Korset bærer preg av sterk tilbedelse. Det har markant slitasje av berøring på lendeklede og høyre lår. Krusifikset har vært gjenstand for dyp hengivenhet og tilbedelse. Sykdom og nød var Guds straffedom for menneskets synder. Botsgang og tilgivelse ble sentral for frelsen, og Kristi lidelse og død var en formaning til menigheten.
Her ved Tjodvegen (den eldste offentlige veien mellom Oslo og Trondheim) hadde sikkert også krusifikset en spesiell rolle i pilegrimsvandringen.
Det eldste krusifikset henger til utstilling i Kulturhistorisk Museum. Det yngste befinner seg i magasinene.
Taket i sakristiet:
Noe av materialene fra den tømra langkirka (1586 – 88) har blitt brukt i byggingen av den nåværende Tretten Kirke (1728), deriblant taket i sakristiet. Kirketeamet hos Riksantikvaren daterer dekoren til 1600-tallet, men er forsiktig med å definere utsmykningen som en renessanse eller en barokkdekor, altså før eller etter 1650. Mangelen på strukturerende ledd indikerer imidlertid at vi snakker om en barokkutsmykning.
På grunn av de malte englehodene, (Guds sendebud), er det nærliggende å tro at taket har tilhørt koret. Himlingen ble reparert i 1685. Kan dekoren stamme fra denne tida?
Tavlene:
Tavler var populær kirkekunst på 1600-tallet. Kunstneren satte ikke sin signatur på dem. Malerens motto var: Gud er suveren, – jeg er anonym.
Likevel mener forskere at det er Eggert Munch (1685? – 1764) som har malt 4 av de tavlene som finnes i Tretten Kirke. Av dateringen må 3 av dem ha tilhørt den siste kirken på Kjørkjehaugen.
Eggert Munch var født i Vågå, sønn av presten Henning Munch, og er i familie med Edvard Munch.
Døpefatet:
Døpefatet er en gave fra Sara Franzdatter Hummer (1615- 1703). Hun var datter av presten Riiber i Øyer og gift med hans etterfølger, Anders Cold. Sara bodde her på Prestegarden hos sønnen Nils etter at hun ble enke. De siste årene bodde hun på Stav hos sønnen Hans.
Offerkisten:
Kisten har sin faste plass innenfor alterringen i nåværende kirke. Den brukes fortsatt under ofring. I monogrammet finner vi CVMSK, som står for Christian Wolfgang Monrath og Susanne Kraft. Monrath var prest i Øyer da begge de nåværende kirkene, både i Øyer og på Tretten, ble bygd. Ekteparet er gravlagt under golvet i Øyer kirke.
Kalk og disk:
Kalken er opprinnelig fra middelalderen, før reformasjonen (1536). I katolsk nattverd er det bare presten som drikker vinen. Presten, Fredrik Monrath, klagde over at begeret på kalken var for liten. “Den rommet bare vin for et halvt knefall.” Derfor ble begeret (cupa) utvidet og kalk og disk forsølvet i 1684.
Årsmøtet 14-6-2021 ble gjennomført med vanlige årsmøtesaker på Tretten Samfunnshus.
Etter gjennomgang av årsmelding, utdypet leder Ivar Grothe hva styret har tenkt og gjort i “koronaåret” vedrørende strukturering og organisering av Historielagets aktiviteter. Han har satt opp en “organisasjonsplan” for Historielaget, som han presenterte, som tydeliggjør aktivitetene i laget. De årlige aktivitetene og tidsavgrensede prosjekter. Kartet framstår som oversiktlig og klargjørende for Historielagets rolle og oppgaver, og som et nyttig verktøy for oppgavene og ansvarsområder i Historielaget. han informerte også om oppgaver og planer nå og framover. Revidert regnskap for 2020 ble lagt fram, og godkjent.
Valg: Lederen i Historielaget har frasagt seg gjenvalg. Lisbeth Rindal fra valgkomiteen informerte om at valgkomiteen har lagt ned et stort arbeid med å finne ny leder, men har ikke lykkes i dette. Valgkomiteens forslag til årsmøtet at nyvalgt styre får årsmøtets fullmakt til å konstituere seg.
Styrets sammensetning:
Eldbjørg Gillebo, gjenvalgt for 2 år,
Svein Løken, gjenvalgt for 2 år,
Håkon Tande, ikke på valg
Tore Rugsveen, ikke på valg
Bjørn Hjelmstad,(ny) valgt for 2 år
Varamedlem Lisa Kramprud, 1. vara – møtende, ikke på valg
Mari Botterud, 2.varamedlem, gjenvalgt for 2 år
Redaksjonskomite for «I gamle fotefar» – 4 medlemmer:
Tordis Trønnes – ny medlem, valgt for 2 år
Christel Rønning – gjenvalgt for 2 år
Gerd Hausstâtter – ikke på valg
Fjerde medlem velges innen styret
Revisorer:
Arne Finn Brekke, ny, valgt for 1 år (dette for å komme på «tur»)
Eldar Kjørstad – gjenvalg for 2 år
Valgkomite:
Liv Rindal – ikke på valg
Elisabeth Johnsgård – valgt for 2 år
Tilsyn krigsminnesmerker:
Torgeir Dalbu ( Korsen og Øverlikåken) og Oskar Aarnes ( bautaen ved Tretten stasjon, Minnestein v/ Sagtomta og Tikkerud). Ikke på valg.
Tilsyn Historielagets bygninger:
Bjørn Rinheim (Kvernhuset Tretten) og Johannes Bø (Stabburet og Lyu ved Øyer Ungdomsskole). Ikke på valg.
Årsmøtets vedtak: Årsmøte gir styret fullmakt til konstituere seg selv. Dette i tråd med valgkomiteens forslag.
Styret i Øyer og Tretten Historielag har besluttet å gjennomføre årsmøtet, som ble utsatt i mars på grunn av koronasituasjonen,
Tirsdag 15. juni kl 19:00 på Tretten samfunnshus.
Det framstår som forsvarlig å kunne avholde årsmøtet der etter de nye retningslinjene fra 27.mai. Vi viser til tidligere utsendt innkallelse og årsmelding.
Vel møtt, og ta hensyn!
Kjørkjehaugen
-700 år som kirkested på Tretten.
Mye av historien er forsvunnet.
Noe kan gjenskapes og forstås.
Noe bærer vi med oss inn i vår tid, – nært og kjent.
“Arven fra kirkene”, en fotoutstilling av gjenstander
fra Kjørkjehaugen hjelper oss å knytte fortid til nåtid.
– Dette handler det om når Gerd Hausstätter skal formidle litt av historien fra Kjørkjehaugen.
Det er 1000 år sia Dale-Gudbrand møtte Olav Haraldsson på Hundorp, i følge Snorres kongesaga. Dette skal markeres med arrangement i alle kommuner i Gudbrandsdalen gjennom året.
I Øyer markeres dette på Kjørjehaugen på Tretten den 20. juni kl 12:00-14:00. Det blir gudstjeneste med Ingunn Dalan Vik og kantor Kari Irene Lien med musikere. Etter gudstjenesten blir det et historisk foredrag ved Gerd Hauttaetter om kjørja på Kjørkjehaugen. En fotoutstilling med gjenstander og interiør- som fortsatt er i bruk i Tretten kirke.
Kaffeservering.
Vel møtt!
